14. September 2014 . . .
Catalyzator dechiffrerer omgivelsene . . .

Først: Undskyld min fraværende tilstedeværelse . . . kroppen har protestert på manglende medisinering og den er desverre ikke på bedringens vei. Nå som “superdoktor” har flyttet til utilgjengelige områder av østlandskartet, eksosområdet Oslo sentrum, så har jeg mått legge inn årene hva gjelder medisineringen og jeg trodde jo at det skulle gå greit i og med den lave doseringen og at det ikke var ment som en varig medisinering uansett etter hva jeg forsto. FEIL ! kroppen streiker , kroppen er vond og kroppen blir værre og svakere og dummere for hver dag. Bare noe så enkelt som å bruke pc for å sjekke meil har mange dager mått ligge i bero og bloggdagboka har på ingen måte vært prioritet for å si det sånn . . . Jeg drømmer om å klare å få besøkt “superdoktor” for å få nye resepter men begynner nå å innse at det kan bli veldig vanskelig.

Det er nå faretruende nærme den kaldere tiden på året og høstfargene er begynt så smått å krype inn mot omgivelsene.

Jeg har aldri forstått hvorfor jeg ikke har bygget en takterrasse ? når jeg måtte opp på taket for å fikse utelyset som sviktet så fant jeg ut at høsten ikke var så nærme som jeg trodde alikevel . . . bare så synd at det ikke kan sees her inne i den vindusfattige garasjehula jeg camperer i.

BLI LYS ! Da nattemørket grep om seg innover i skogen måtte jeg jo titte ut og sjekke om det virka, midlertidig “montering” med skjøteledning til en stikkontakt i garasjegarasjen gjør nytten til mitt nye fenomenalistiske utelys på tunet, kanskje jeg får spennende besøk som gir etter for mitt evindelige mas om hjelp til alt mulig og ordentlig montering hihihi 🙂 (det nye lyset er forøvrig LED og har fotocelle så nå sparer jeg så mye strøm at jeg nesten kunne hatt vei-lys gjennom hele krattskogen og hjem)

Jeg elsker lys 🙂 og jeg trives veldig mye bedre når ting som har gått i stykker blir reparert. Noen bør reparere seg selv . . . (les stykket nedenfor) Jeg skulle ønske det var like enkelt å reparere en “venn” som reparasjon av et utelys.

– – – – – – – – – –

Pent brukt egoistvenn gis bort mot dekning av porto . . .

Hei så koselig å se deg, hvordan står det til ?
(Jeg ble glad for å se et kjent ansikt da jeg tittet ut av mitt provisoriske dørflak som holdt den værste vinden og nattens høstkulde på avstand.
Jeg hadde hørt bilen men kjente ikke igjen lyden eller lysene og blir jo litt engstelig når det kommer ukjente på besøk her i skogen midt på natta.
)

Han: Jeg er så sliten, måtte bare ha noen å snakke med litt, har vært i nabolaget og gjort en jobb for noen kjente.

Jeg: En kopp te ?

Han: Ja takk.

(Jeg tenkte at nå kanskje jeg kunne få hjelp til å bære ut den gamle digre tunge tv’n og tenk om jeg kunne få hjelp til å fikse den ødelagte lysbryteren også ?
Jeg nevnte det i raske ordlag for han, når noen kommer på besøk og har visse kvalifikasjoner, muskler og kompetanse, så tenker jeg ofte egoistisk om bistand og fiksing av diverse problemer jeg sliter med, kan ikke nekte for at jeg nok skremmer bort de fleste med mitt stadige behov for hjelp til alt mulig.
)

Jeg: Hvordan står det til hjemme ?

Han: Jeg har det ikke bra, synes du at jeg er sær ?

Jeg: Sær ?

Han: Vi går til rådgivning, jeg sliter, ingenting jeg gjør er bra nok.

Jeg: Gjør dere noe sammen ?

Han: Hun orker ikke, vil ikke være med på noe lenger, er bare sliten hele tiden.

Jeg: Hun har vel noen interesser ? hobby ?

Han: Ja, men det er ikke noe jeg driver med. Jeg tror jeg må begynne å trene igjen, løpe i skogen, skog og natur er godt for både kroppen og psyken.

Jeg: Går dere turer sammen ?

Han: Nei, hun klarer ikke holde følge med meg.

Jeg: Det er nok heller du som må prøve å holde hennes tempo, så kan du ta løpeturen din etterpå hvis føler for det.

(Nå hadde kjernen av problemet blitt avslørt men han forsto det nok ikke, dette var jo ikke første gangen han var innom i nattens mulm å mørke for å prate og jeg hadde nok bare ikke villet innse det de første gangene men han var den samme sære egoisten som han alltid hadde vært.
Tv’n sto på samme plassen og lysbryteren virka like lite da han reiste, hjem for å forberede seg til morgendagen, han skulle avgårde til fjells med kamerater på jakttur.
Hun blir nok værende hjemme med barnepass, tretthet og ensomheten, hun er jo gift med en egoist, og hun har me.
)